تجارب التسوق من المتاجر الالكترونية
Tenk deg at du foretar kjøp akkurat som normalt, men at en liten prosent av beløpet kommer igjen. Det er modellen bak kredittkort med cashback.
For en person som allerede bruker kredittkort på en kontrollert måte, kan dette være en praktisk fordel. Vanlige dagligkjøp, netthandel og andre kvalifiserende betalinger kan over tid bygge opp en liten tilbakebetaling.
Men det finnes en viktig forutsetning: Kredittkortregningen bør betales fullt ut.
Det er lett å bli fascinert av cashbackprosenten og glemme at kredittkort først og fremst er en form for kreditt. Dersom du lar gjeld bli stående på kortet og begynner å betale renter, kan verdien av cashbacken forsvinne svært raskt.
FinansKompasset mener derfor at cashback først blir virkelig interessant når kortet brukes som et betalingsverktøy og ikke som et langsiktig lån.
Når du gjennomfører et kjøp som omfattes av cashbackprogrammet, registrerer kortutstederen normalt en bestemt prosentandel av kjøpesummen som opptjent cashback.
Har kortet 0,5 prosent cashback og du handler for 2 000 kroner, tilsvarer dette 10 kroner.
Handler du for 10 000 kroner, tilsvarer samme sats 50 kroner.
Ved 20 000 kroner blir det 100 kroner.
Isolert sett er ikke dette enorme beløp. Men fordelen med cashback er nettopp at opptjeningen kan skje på kjøp du allerede hadde planlagt.
Over tolv måneder kan små beløp bli til en merkbar sum.
Hvis en familie for eksempel har 200 000 kroner i årlige kvalifiserende kortkjøp, vil 0,5 prosent tilsvare 1 000 kroner i cashback. Ved 1 prosent ville beløpet vært 2 000 kroner.
Det avgjørende ordet her er imidlertid kvalifiserende.
Et kort kan markedsføres med cashback uten at absolutt alle transaksjoner gir opptjening.
Dette er en detalj mange overser når de sammenligner kredittkort.
Kontantuttak er et typisk eksempel på en transaksjon som ofte ikke gir cashback. Det samme kan gjelde pengeoverføringer og betaling av regninger.
Dette gjør det viktig å sammenligne den reelle opptjeningen fremfor bare tallet som står størst i markedsføringen.
Cashbackordninger kan grovt deles inn i forskjellige modeller.
Noen kort gir en relativt lav prosent på et bredt utvalg av vanlige varekjøp. Fordelen er enkelhet. Du trenger ikke nødvendigvis tenke på hvilken butikk du bruker.
Andre fordelsprogrammer kan tilby betydelig høyere tilbakebetaling hos bestemte samarbeidspartnere eller nettbutikker.
En annonsert cashback på for eksempel 10 prosent kan naturligvis se langt mer attraktiv ut enn 0,5 prosent. Men dersom 10 prosent bare gjelder hos en nettbutikk du nesten aldri bruker, kan den praktiske verdien være nær null.
En lavere sats på store deler av ditt vanlige forbruk kan derfor være mer verdifull enn en høy sats på kjøp du sjelden gjør.
Dette er et viktig psykologisk poeng.
Cashback kan få en handel til å føles billigere enn den egentlig er.
Hvis du kjøper en vare til 5 000 kroner og får 1 prosent tilbake, har du opptjent 50 kroner. Du har fortsatt brukt 4 950 kroner netto.
Dersom du egentlig ikke trengte varen, har cashbacken ikke spart deg penger.
Derfor bør du aldri kjøpe noe bare for å opptjene cashback.
Den økonomisk beste handelen kan fortsatt være den du lar være å gjøre.
Bruk cashback på planlagt forbruk. Ikke skap nytt forbruk for å få cashback.
Her finner vi den klart viktigste økonomiske forskjellen.
Cashback måles gjerne i tideler av prosent eller noen få prosent. Kredittkortrenter kan være mange ganger høyere.
Det betyr at selv en relativt liten rentekostnad kan spise opp cashback opptjent gjennom lang tid.
Se for deg at du har tjent 800 kroner i cashback gjennom året. Det føles naturligvis positivt. Men hvis du samtidig har betalt 2 500 kroner i renter og gebyrer på kortet, har cashbackordningen ikke gjort kortbruken lønnsom.
Nettoresultatet er fortsatt negativt.
Når du sammenligner kort bør du derfor tenke:
Cashback minus årsavgift minus relevante gebyrer minus eventuelle rentekostnader.
Det som står igjen er den økonomiske nettoverdien.
For den som ønsker å maksimere verdien av et cashbackkort, er dette den viktigste vanen.
Betal hele fakturabeløpet innen betalingsfristen.
Ikke tenk på minimumsbeløpet som det normale beløpet å betale. Minimumsbetaling gjør at deler av gjelden kan bli stående videre og belastes med renter.
Hvis økonomien din er stabil, kan automatisk betaling av hele fakturaen gjøre dette enklere.
Samtidig bør du alltid kontrollere fakturaen før eller rundt betalingsdatoen. Det gjør det lettere å oppdage ukjente eller feilaktige transaksjoner.
Mange kredittkort gir ikke penger tilbake, men forskjellige typer bonuspoeng.
Forskjellen kan virke liten, men den er viktig.
Med cashback er verdien vanligvis relativt enkel å forstå. Har du 500 kroner i cashback som kan trekkes fra kortregningen, er verdien konkret.
Bonuspoeng kan være mer kompliserte. Verdien kan avhenge av hva poengene brukes til, hvor de kan brukes og hvilke innløsningsregler som gjelder.
For enkelte kan poeng være mer verdifulle enn cashback, spesielt hvis de brukes strategisk på reiser eller andre fordeler.
For andre er enkelheten ved cashback mer attraktiv.
Det finnes derfor ikke ett universelt riktig valg.
Cashback er ikke automatisk en fordel.
Den kan skape en følelse av at det lønner seg å bruke kortet mest mulig. Dette er feil tankegang.
Målet bør være å få cashback på forbruk du allerede har – ikke maksimere forbruket.
Du bør også være oppmerksom på at cashbackprogrammer kan endres. Prosentsatser, samarbeidspartnere, maksimumsgrenser og kvalifiserende transaksjoner kan justeres.
Derfor bør du kontrollere gjeldende vilkår hos kortutsteder før du søker og med jevne mellomrom etter at kortet er tatt i bruk.
Start med ditt eget forbruk.
Gå gjerne gjennom noen måneders banktransaksjoner og se hvor pengene faktisk går.
Bruker du for eksempel 8 000 kroner på kvalifiserende kortkjøp per måned, tilsvarer det 96 000 kroner per år.
Ved 0,5 prosent cashback er den teoretiske årsverdien 480 kroner.
Ved 1 prosent er den 960 kroner.
Ved 2 prosent er den 1 920 kroner.
Deretter trekker du fra eventuelle faste kostnader.
Hvis et kort gir 1 920 kroner i teoretisk cashback, men koster 1 000 kroner per år, er den foreløpige nettoverdien 920 kroner.
Et annet kort uten årsavgift som gir 1 200 kroner tilbake kan dermed være økonomisk bedre.
Dette viser hvorfor høyeste prosent ikke automatisk betyr beste kort.
Cashback bør ikke vurderes isolert.
Et kredittkort kan også ha reiseforsikring, avbestillingsforsikring, kjøpsrelaterte fordeler, rabatter eller andre tjenester.
Noen av disse fordelene kan ha betydelig verdi dersom du faktisk bruker dem.
Men ikke gi en forsikring eller fordel en kunstig verdi bare fordi den finnes.
Hvis du aldri kommer til å bruke en bestemt fordel, er dens praktiske verdi for deg null.
Det samme gjelder cashback hos butikker du aldri handler i.
Personlig relevans er viktigere enn antallet fordeler på produktarket.
Dagligvarer er en interessant kategori fordi de fleste husholdninger bruker betydelige beløp på mat gjennom året.
Hvis et kort eller fordelsprogram gir ekstra verdi på dagligvarer, kan dette derfor bli mer verdifullt enn en høy rabatt på en sjelden varekategori.
Igjen bør du regne på ditt faktiske forbruk.
Bruker husholdningen 100 000 kroner årlig på dagligvarer, representerer 1 prosent 1 000 kroner.
Men du bør samtidig sammenligne butikkprisene.
Det gir liten mening å betale flere prosent mer for varene bare for å få én prosent tilbake på kortet.
For personer som handler mye på nett kan cashbackportaler og kortavtaler hos utvalgte nettbutikker være interessante.
Her kan prosentene enkelte ganger være betydelig høyere enn generell cashback.
Men sammenlign alltid sluttprisen.
Hvis butikk A tilbyr 8 prosent cashback, men varen koster 1 200 kroner, mens butikk B selger den samme varen for 1 050 kroner uten cashback, er det ikke sikkert cashbacktilbudet er best.
Å regne på sluttkostnaden er derfor viktigere enn å bli imponert av en stor prosentsats.
La oss anta at du har 150 000 kroner i årlige kvalifiserende kjøp.
Kort A gir 0,5 prosent cashback og har ingen årsavgift.
Teoretisk cashback blir 750 kroner.
Kort B gir 1 prosent cashback, men har 500 kroner i årlig kostnad.
Teoretisk cashback blir 1 500 kroner. Etter den faste kostnaden sitter du igjen med 1 000 kroner.
Kort B er dermed 250 kroner bedre i dette forenklede eksemplet.
Men dersom kort B har et cashbacktak som gjør at du maksimalt kan tjene 800 kroner, endrer regnestykket seg fullstendig.
Derfor må alle relevante vilkår inn i beregningen.
Hvis du ofte har problemer med å betale hele kredittkortregningen, bør cashback være langt nede på prioriteringslisten.
Da er renten og kostnadene langt viktigere.
Det samme gjelder dersom bonussystemer gjør at du føler trang til å handle mer.
Cashback er mest effektivt for den som kan behandle kredittkortet omtrent som et debetkort: Du handler bare for penger du allerede har eller vet at du kan betale tilbake når fakturaen kommer.
Kredittkort med cashback kan være en reell økonomisk fordel.
Du kan få penger tilbake på kjøp du allerede hadde planlagt, og over et helt år kan selv en moderat cashbackprosent bli til et hyggelig beløp.
Men cashback bør aldri vurderes alene.
Rente, årsavgift, gebyrer, opptjeningstak, unntak og øvrige kortfordeler påvirker den faktiske verdien.
Det mest lønnsomme kredittkortet er derfor ikke nødvendigvis kortet med den største prosenten skrevet på forsiden.
Det er kortet som gir best nettoverdi for akkurat ditt forbruk.
Bruk FinansKompasset til å sammenligne alternativene, men kontroller alltid de oppdaterte vilkårene direkte hos kortutsteder før du bestemmer deg.
Og husk den viktigste regelen:
Betal hele kredittkortfakturaen ved forfallsdatoen.
Da kan kredittkort med cashback fungere slik ordningen er ment å fungere: som en ekstra belønning på penger du uansett skulle bruke – ikke som en grunn til å bruke mer.